Vi var mye mer ute før

For bare litt over hundre år siden tilbrakte vi 90% av vår våkne tid ute under blå himmel. Noen dager var nok også overskyet den gang, men mer enn nok dagslys til at kroppen skjønte det var dag. I 2017 tilbringer vi derimot 90% av vår våkne tid under tak og blir defor ikke eksponert for blått lys. Derfor danner kroppen mindre serotoniner, som vi trenger på dagen for at kroppen skal danne melatoniner på kvelden. Vi går faktisk i motsatt syklus, siden vi ødelegger for melatonintilførsel på kvelden ved kikking på blått lys via pc/telefon/nettbrett på kvelden.

 

Vi har størst lysbehov

Ingen i verden har større behov for lys og høye lystemperaturer enn nord-europeere.

Mesteparten av verdens befolkning får mer enn nok sol og lys og bruker værmeldingene til lite annet enn å sjekke om orkaner eller tyfoner er på vei. Allikevel vil vi i Norge ha lavere kelvin på lyset enn i de fleste andre land. Vi skal ha "koselys". Problemet er bare at vi nå tilbringer mesteparten vår tid under tak, og vi trenger mer enn leirbål-lyset for at kroppen skal skjønne at det er dag.

 

Du vet at du har fått en høy dose serotoniner når du har vært på sjøen en solfylt dag, eller vært på skitur med blå himmel og hvite lysende vidder. Når du kommer hjem til kvelden og setter deg til i en stue med avdempet belysning merker du nok at du blir fortere trøtt en vanlig. Da kjenner du virkelig kontrasten "høy på serotoniner / lav på melatoniner"

 

Det er ikke sjølufta eller fjell-lufta som gjorde deg opplagt/trøtt, du har bare gjennomlevet en dag slik de normalt gjorde det for 150 år siden, den gang de aldri hadde hørt om søvnproblemer…